Friheim-binderunen – et symbol på veien hjem
Friheim begynte lenge før det fantes en nettbutikk, et akademi eller et fysisk sted som kunne bære navnet.
Ordet vokste frem som en følelse.
Et hjem hvor mennesket kunne være fritt.
Et sted utenfor oss, men samtidig et sted inni oss. For hva betyr det egentlig å komme hjem? Et hus kan gi oss tak over hodet og vegger rundt kroppen, men følelsen av å høre hjemme oppstår et annet sted. Den finnes i tryggheten, i menneskene rundt oss, i kroppen og kanskje aller mest i øyeblikket hvor vi klarer å være til stede i vårt eget liv uten stadig å lengte etter et annet sted.
Gjennom arbeidet med Reisen til Friheim begynte denne tanken etter hvert å få et symbol.
Friheim-binderunen består av flere runer som er vevd inn i hverandre, men selve betydningen ligger i helheten. Gebo bærer gaven og utvekslingen, Sowilo bærer lyset og retningen, Othala bærer hjemmet og røttene, Inguz bærer frøet og potensialet for nytt liv, mens Algiz holder beskyttelsen og forbindelsen.
Hver av dem forteller sin egen historie, men Friheim oppstår først når de møtes.
Gaven åpner noe mellom mennesker. Lyset gjør det mulig å se retningen. Hjemmet skaper rammen hvor forandringen kan finne sted. Frøet bærer noe som ennå bare finnes som potensial, og beskyttelsen gir det nye tid til å vokse.
Det er egentlig en ganske presis beskrivelse av hva Friheim har blitt for oss.
Et menneske kommer sjelden hjem gjennom ett stort øyeblikk. Vi finner veien gjennom mange små bevegelser. Noe må gis. Noe må mottas. Noe gammelt må få slippe. Et nytt frø trenger tid før det bryter gjennom jorden. Underveis trenger vi både retning og et sted hvor prosessen kan få være trygg.
I vårt eget runekart beskrives binderunen som beholderen som holder hele denne prosessen sammen. Gaven åpner strømmen, lyset viser retningen, hjemmet holder rammen, frøet lar det nye modnes og beskyttelsen holder aksen klar. Når kreftene virker sammen blir symbolet et felt for hjemkomst, transformasjon og tjeneste.
Det er også grunnen til at binderunen hører hjemme i Friheim Origins.
Origins handler om gjenstander, men gjenstander har fulgt mennesket som bærere av mening gjennom hele vår historie. Vi har risset tegn i stein, skåret dem i tre, båret dem rundt halsen, smidd dem inn i metall og gitt dem videre til mennesker som kom etter oss.
Materialet gjør ideen fysisk.
Når Friheim-binderunen blir skåret i tre, støpt i metall eller båret som et smykke, skjer noe av det samme. En tanke som tidligere bare eksisterte i bevisstheten får form, tyngde og overflate. Den kan holdes i hånden og bæres på kroppen.
For oss representerer symbolet heller ingen ferdig destinasjon.
Friheim er noe vi stadig vender tilbake til.
Til kroppen når hodet har løpt for langt foran.
Til stillheten når verden blir for høy.
Til menneskene vi elsker.
Til røttene.
Til det lille frøet som fremdeles ligger der og venter på å vokse.
Kanskje er det dette hjemkomst egentlig betyr.
Å huske hvor hjemmet hele tiden har vært.
Kommentarer